Meningene som blir yttret her er ikke nødvendigvis de meningene testskriftene.net står for. 

Intervjuobjektene ville være anonyme. Hvis du har spørsmål til noen av intervjuobjektene, kan du sende en mail via kontaktskjema.

Her er spørsmålene som ble stilt til tidligere medlemmer av JKKASDH:

1.Hvor ble du medlem av JKKASDH?
2.Hvor lenge var du medlem av kirken?
3.Trodde du virkelig på budskapet de hadde, da du var medlem? Trodde du JKKASDH var sann?
4.Hva gjorde at du begynte å ane at kirken ikke var sann?
5.Hva gjorde at du fant ut at den ikke var sann?
6.Hva var det beste med å melde seg ut av kirken? ELLER
Hva var det beste med å oppdage at den ikke var sann?
7.Hva var det verste med å melde seg ut av kirken? ELLER
Hva var det verste med å oppdage at den ikke var sann?
8.Hva syns du er bra med JKKASDH?
9.Hva syns du er mindre bra/ dårlig med kirken?
10.Hvis du skulle endret en ting i JKKASDH, hva ville det vært?
11.Har du noen spørsmål medlemmer av kirken bør stille seg?
12.Hva vil du si til folk som vurderer å bli medlem av kirken?
13.Er det noe annet du vil si til medlemmer av JKKASDH?

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

1.

1) Jeg ble medlem i Minnesota. Faren min døpte meg da jeg var åtte år.
2) Hele livet opp til Desemeber 2007.
3) Ja, jeg trodde virkelig på det. Men det var på grunn av sterk hjernevask; ikke på grunn av ordentlig logiske beslutninger.
4) Da jeg gikk på college studerte jeg vitenskap, filosofi osv. og begynte å tvile på det overnaturlige. Men det var mye press å ikke miste troen. Så jeg leste mye apologetisk litteratur. Etter noen år så jeg på PBS tv programmet om Mormonere og lærte om kirkens historie: at Joseph Smith giftet seg med mer enn 30 koner, mange som allerede var gift. Kirken løy om mange ting.
5) Jeg begynte å studere kirkens historie etter PBS programmet og fant ut at de ting som ble sagt om kirken var sanne. Jeg var knust.
6) Det beste er å ikke ha så mye skyld i livet og mye mer fritid for å slappe av på søndager.
7) Det verste var måten familien og venner i kirken reagerte. Jeg ble fordømt av dem og mistet mange venner. Det var også trist å oppdage at familien min er en del av en sekt som kontrollerer dem, og at det er nesten ingen ting jeg kan gjøre for å hjelpe dem. For hjernevaskingen er så sterk at de vil ikke høre på noen ting imot kirken.
8) Jeg synes kirken gir mange gode erfaringer til ungdommen: danser, idrett, aktiviteter osv. På misjon lærer man et annet språk og å stå på.
9) Det som ikke er bra med kirken er løgnene og at det er en sekt som kontrollerer folk. Det er veldig trist hvor sterk kontrollen er. Det ødelegger mange familier.
10) Jeg ville at kirken skulle være oppriktig angående historien og prinsippene med undersøkere og medlemmene slik at de kunne ha et fritt valg.
11) Medlemmer av kirken burde stille følgende spørsmål: "Vet jeg virkelig historien om Kirken? Og har jeg tatt feil før når jeg trodde jeg visste noe gjennom den Hellige Ånd? Hvorfor er jeg da så sikker på at kirken er sann gjennom de feilaktige følelsene?"
12) Lær ordentlig historien og læren om kirken: FOR DE KOMMER IKKE TIL Å FORTELLE DEG DET.
13) Jeg ville si at livet er MYE lykkeligere utenfor kirken. Kirken prøver å få folk til a tro at livet ikke er bra utenfor kirken, men det er - som så mye annet i kirken - løgn.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

2.

1) Min mor ble medlem av kirken i Narvik, men jeg ble døpt i
Oslo i Hekkveien 9 den 4. juli 1965, da var jeg 10 år.
2) Jeg var medlem av kirken fram til høsten 2005.
3) Jeg vokste opp med denne "barnetroen" og kjente ikke til at
noen andre kunne få "kontakt" med Gud enn mormonene. Jeg
husker at jeg syntes det var rart at ikke alle mennesker
"forsto" at denne kirken var sann.
4) Jeg skjønte det sommeren 2005 da jeg så et program om
indianernes DNA og om hvor denne gruppen mennesker egentlig
kom fra. Indianerne kommer fra Mongolia, men Mormons Bok
og Joseph Smith sa de kom fra Jerusalem.
5) Jeg prøvde å finne ut mer om dette, og fant da sannheten om
Abrahams Bok. Jeg sendte en mail til en egyptolog på Univ.
i London, og fikk bekreftet mine mistanker angående de
skrifttegnene som J.Smith kopierte rundt bildene i A.B.
6) Det beste var den utrolige frihetsfølelsen jeg fikk. Jeg
skjønte da hva Jesus mente da han sa at "sannheten skal
frigjøre eder".
7) Det var ingenting negativt med å melde seg ut i det hele
tatt, bare herlig, men jeg hadde en intens uro i meg helt
til jeg hadde forvisset meg om at mine mistanker stemte.
8) Det som jeg synes var bra var at "visdomsordet" hadde
holdt meg unna alkohol, røyk og farlige stoffer.
9) Uten tvil "Big Brother Is Watching You-følelsen", presset
og tvangen i det hele, overvåkingen, dårlige råd fra folk
som påsto at Gud hadde sagt ditt og datt.
10) Jeg ville ha fjernet hele kirka, den er en appendix til
kristendommen og bygger på eventyr og fanteri.
11) Mitt råd til medlemmene er at de gjør som jeg, send kopier
av bildene i Abrahams Bok til en ekspert på egyptisk og
få absolutt visshet om at Joseph Smith var en svindler.
12) Sjekk alle kilder, ikke gå på hjernevaskingen.
13) Frigjør deg, våg å stole på deg selv, ikke la noen andre
fortelle deg hva du skal tro på. Hør på andre kilder, ikke
bare på kirkens folk. Vær åpen for sannhet og vitenskap!
Skaff deg absolutt visshet, Gud straffer deg ikke for at
du ønsker sannhet!

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

3.

1) Jeg ble døpt i Drammen menighet da jeg var åtte år. Begge foreldrene mine var allerede medlemmer da jeg ble født.
2) Jeg var medlem til 2007.
3) Ja, jeg trodde hele pakka. Det slo meg aldri at det jeg hadde lært kunne være feil.
4) Jeg hadde aldri gått fra kirken hvis det ikke hadde vært for mannen min. Jeg var fullstendig hjernevasket. Og det gikk så langt at jeg vurderte seriøst å skille meg og ta med barna hjem til Norge, siden han ikke lenger trodde på kirken. Det var da jeg lurte på hva jeg gjorde, siden jeg var villig til å ødelegge en familie for å følge en kirke som vektlegger familiesammenhold så sterkt. Jeg hadde følelsen av at min reaksjon (å skille meg siden mannen min ikke lenger trodde) ikke var naturlig, og jeg begynte endelig å lese ting jeg ikke hadde trodd jeg trengte å lese om før. Det tok et par timer før jeg skjønte at det var noe galt med kirken.
5) De første tingene jeg leste om var Joseph Smiths første syn, og hvordan den versjonen som misjonærene underviser om og ber alle om å få sitt eget vitnesbyrd om ikke finnes nevnt i kirkens historie før etter 1838 da JS skrev det ned. Jeg fikk følelsen av at kirken med vilje dekker over slike detaljer for at det første syn ikke skal få et dårlig lys.
Jeg leste også om hvordan de forskjellige vitnene til Mormons Bok ikke så platene samtidig og på samme måte som vi i kirken får høre at de så dem. På alle bilder er de tre vitner stilt sammen med en engel som viser dem platene, noe som aldeles ikke skjedde, og de åtte vitnene står også sammen og ser platene som JS holder.
En annen ting var at JS aldri oversatte ved å faktisk se på platene, men ved å se på en stein i en hatt. Det hadde jeg aldri hørt om før, og på alle bilder vi ser i kirken ser vi ham sittende med platene foran seg.
Dette er bare noen ting. Senere leste jeg om mye mere, og ble mer og mer overbevist om at jeg hadde tatt et riktig valg ved å forlate kirken.
6) Det beste med å melde seg ut var å føle at jeg hadde et helt nytt livssyn. Jeg trengte ikke være bekymret for at sønnene mine kanskje ikke dro på misjon eller ikke giftet seg i templet. Det hjalp meg også å se at det ikke trenger å være noen gud involvert i noe som helst. Livet er så mye enklere å forklare uten at noen religion trenger å være mer sann enn noen annen, og det er så mye enklere enn det jeg matte tenke mens jeg var i kirken. (Siden det var bare vi som hadde rett og andre hadde storre eller mindre deler av sannheten). Det er deilig aa slippe å ha på tempel undertøy, å kunne velge de klærne man liker å gå i. (Dette er nok en storre overgang for kvinner enn for menn).
Men best av alt er å slippe alle møter, kall (som kan ta fryktelig mye tid), aktiviteter o.l. Det er så deilig å ha helgen for oss selv, noe jeg aldri har hatt før!
7) Det verste med å melde seg ut er familie og venners reaksjon og konklusjon. Man er oppdratt til å tro at livet utenfor kirken er forferdelig og ulykkelig og at evangeliet er feilfritt, så andres forklaring på hvorfor vi meldte oss ut er at jeg har blitt hjernevasket av mannen min og at han er mentalt ustabil, osv, og det er ikke så gøy når man hører sånt fra sin tidligere beste venninne i kirken. Og familien tror jo at vi har begått den største synden som er å fornekte den Hellige Ånd, så vi er jo fortapt for alltid. Det er fryktelig trist for meg å være grunnen til slike fortvilende tanker, men det er ingenting jeg kan gjøre med det. (Bortsett fra å overbevise dem om hva jeg har funnet ut, men det er nesten håplost)
8) Noen veldig bra ting med kirken er følelsen av en slags ekstra familie gjennom menigheten. Hvis man flytter til et nytt sted kan man bare gå i kirken den neste søndagen og få venner med en gang. Folk hjelper med å flytte, man finner barnevakter og får mye hjelp med forskjellige ting. Det er masse fine aktiviteter for ungdommer som hjelper dem å føle seg verdsatt og sett opp til for å holde seg unna røyking og alkohol og lignende.
Det er også noe fint med å fole at man er med i en større gruppe av mennesker som alle tror det samme og gjør de samme tingene.
9) Det er mange dårlige ting med kirken, ellers hadde vi vel ikke meldt oss ut. Det verste er at de dekker over den egentlige historien. Og når man begynner å finne ut av ting litt etter litt er man så dypt inne i religionen at man finner på alle slags unnskyldninger så kirken forblir sann. En slik fremgangsmåte er veldig lik en sekt.
Kirken tar også veldig mye tid. Ingen får betalt for det de gjør og mange av kallene man kan fø (særlig hvis man er en veldig trofast mormoner) er veldig tidkrevende.
Man blir sett ned på hvis man ikke kommer til alle møter og ikke betaler tiende eller går til templet. Så det er enten eller. Enten er man veldig involvert eller så blir man sett på som ikke helt perfekt mormon.
I ungdomsprogrammet er det intervjuer for å være med på danser og tempelturer o.l. og hvis man lyver og sier man gjør alt riktig og har et vitnesbyrd om kirken, så får man gå. (Og selvfølgelig er det jo noen som virkelig ikke gjør noe galt og har et vitnesbyrd og ikke trenger å lyve). Men hvis man er ærlig og innrømmer noe, så får man ikke dra og dette ser jo alle de andre ungdommene.
En av de viktigste "gale" tingene er at man hele tiden er oppfordret til å be om alt. Hvis profeten sier noe, så må vi be om å få vite at det er sant. Merk deg ordlyden. Man kan ikke be og få vite at det ikke er sant! Så utenpå ser det ut som om man blir gitt valgfrihet til å tro eller ikke, men i virkeligheten må man få et bestemt svar. Og hvis man ikke får det har man ikke bedt lenge nok eller på en riktig måte, eller Gud har bestemt seg for å prøve deg ved å ikke gi deg svaret med en gang. Hvis man f.eks. fortalte noen at man fikk som svar på bønn at Mormons Bok ikke var sann, ville alle sagt at det svaret kom fra djevelen.
Det er mange andre ting også, men disse er nok de viktigste for meg.
10) Det er altfor mye som skulle vært endret. Problemet er at hele historien viser at kirken ikke er noe mere sann enn noen annen religion startet av et menneske, så hvis de faktisk begynte å snakke om hvordan kirken virkelig ble grunnlagt, så ville det ikke vært noen grunn til å ha en kirke bygget på Joseph Smiths læresetninger i det hele tatt.
11) Et godt spørsmål er: Hvordan kan medlemmer av andre kirker vite at deres kirke er sann? Av en eller annen grunn tror mormonere at det de føler når de ber er annerledes eller mer fra gud enn det andre mennesker føler når de ber om sin religion. Eller de tror at andre religiøse ikke føler noe eller får svar på bønn.
Det hjalp meg veldig mye å lese litt psykologi for å se at folk får det svaret de forventer å få. Hvis man har blitt lært hele livet at Joseph Smith var en profet og Mormons bok er sann, så er det klart at man en eller annen gang føler noe hvis man ber om disse tingene eller hører om dem i kirken. Og da har man allerede blitt fortalt at det man føler er den Hellige Ånd som bekrefter at dette er sant.
Hvis man blir undervist om evige familier og hvor fantastisk Joseph Smith var som profet, så får til og med konvertitter svar på bønn om at kirken er sann, siden de ikke har et riktig bilde. Hadde misjonærene fortalt dem at det første syn antageligvis aldri skjedde, at man må betale 10 prosent av alt man tjener til kirken og at Joseph Smith hadde minst 33 koner, hvorav 11 av dem var allerede gift med andre menn, så tror jeg ikke veldig mange en gang ville prøvd å be for å få vite om denne kirken. Det er på grunn av uvitenhet at folk blir og forblir mormonere.
12) Til folk som vurderer å bli medlem av kirken vil jeg si: Les alt du kan om hvordan kirken ble til først. Og ikke les alt fra kirkens websider. Når folk ser at historien fra kirkens websider er helt annerledes enn den på exmormoneres websider, så skjønner de kanskje at det er noe galt et sted.
13) Det viktigste å si er kanskje å prøve å forklare at ikke alle som forlater kirken har en personlig synd som de ønsker å leve ut. Det er mange som melder seg ut rett og slett fordi det er noe galt med selve kirken, selv om det er altfor vanskelig for dem å tro på det.  

Kirkens uhørte historie (for de fleste)

Diverse

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bidragsytere er baptister og lutheranere fra Norge og andre steder fra verden.