Hva sier Bibelen om frelse?
Bibelen forteller mye om å bli frelst:
Bibelen er Guds ord. Gud forteller oss mye om det å bli frelst, og hvordan man skal bli frelst.
Ingen her på jorden kan si deg at du er frelst, det er det kun Gud som kan. Vi kan si hva Bibelen sier om å bli frelst, men ikke bestemme om noen er frelst eller ikke.
Hva er frelse?
Dette er et viktig spørsmål. Frelse fra hva? Til hva? Vi skal nå se på hva Bibelen sier om dette.
Bibelen lærer oss at ikke alt er som det skal være i forholdet mellom han og oss mennesker. Dette problemet blir veldig tydelig forklart av profeten Jesaja: «Deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører»(Jes 59:2).
Vi er med andre ord skilt fra Gud, og det er noe som ligger mellom oss og Gud som skaper dette skillet. Jesaja kaller det her våre misgjerninger, andre steder i Bibelen blir det også ofte kalt synd.
Hva er synd?
Begrepet «synd» kan kanskje virke litt uspesifikt. Men i Bibelen har det et meget spesifikt innhold. 1. Johannesbrev forteller oss at «synd er lovbrudd»(1 Joh 3:4), og loven er i dette tilfellet det samme som De ti bud. Paulus forteller oss at «loven er hellig, og budet hellig og rettferdig og godt»(Rom 7:12). Man kan si at loven, De ti bud, er uttrykk for Guds gode, hellige og rettferdige vilje. Ved å gi oss De ti bud viste Gud oss hvordan han vil at vi skal leve, og at å følge disse budene vil være det beste for oss. Det er klart at om alle hadde overholdt disse budene, ville verden vært mye bedre. For å se hvor stor plass synden har i livene våre, kan vi sammenligne oss med Guds standard for godhet, De ti bud. Lytt til samvittigheten din og svar ærlig på disse spørsmålene:
Er Gud først i livet ditt? Har du selv, andre mennesker, kirken, penger eller materielle goder blitt viktigere for deg enn Gud?
Er menneskebud viktigere for deg enn Guds bud?
Har du noen gang misbrukt Guds navn? Har du omtalt Gud på en lettvint eller respektløs måte?
Har du alltid satt av en dag av syv til å hvile fra arbeidet og fokusert på Guds ord og tilbedelse av han?
Har du alltid hedret dine foreldre? Har du noen gang oppført deg respektløst overfor dem?
Har du noen gang hatet noen? Har du bært hat- og hevntanker mot noen? Se 1 Joh 3:15. Har du ønsket din neste noe vondt?
Jesus forteller oss at om en ser på et annet menneske for å begjære det, begår en ekteskapsbrudd med den personen i hjertet sitt(Matt 5:28). Har du sett på noen med begjær? Har du dyrket urene tanker og forestillinger?
Har du noen gang stjålet noe? Har du narret noe fra noen andre? Har du unnlatt å levere tilbake noe du har lånt, latt være å betale regninger eller lignende?
Har du noen gang fortalt en løgn? Har du baktalt noen? Har du noen gang løyet for å stikke av fra ansvar, unngå ubehag eller lignende?
Har du noen gang misunt noe av det din neste eier? Har du misunt din neste hans utseende, evner, personlghetstrekk eller lignende?
Paulus skriver i Romerbrevet at «alle har syndet og står uten ære for Gud»(Rom 3:23). Ved å sammenligne deg med Guds bud kan du se hvor dyptgripende synden er i livet ditt. Det er sant som Bibelen lærer oss – vi har virkelig et stort problem i møte med Gud. En kan si at en synd er like stor som den en gjør den mot. Med det i tankene bør vi merke oss hva David sier når han ber til Gud etter å ha begått ekteskapsbrudd med en annen manns kone, og fått mannen hennes drept: «Mot deg(Gud) alene har jeg syndet»(Salme 51:6). Selv om David hadde forbrutt seg grovt mot sine nester, var det først og fremst Gud han hadde syndet mot. Våre synder er ikke først og fremst gjort mot våre medmennesker, men mot Gud selv.
Dommen
Det er altså disse syndene våre som skiller oss fra Gud. Men ikke bare er vi nå skilt fra Gud – Gud har «fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet»(Apg 17:31). Ettersom Gud er hellig, god og rettferdig, må han på grunn av sin egen natur ta et oppgjør med det som er vondt. Han kan ikke la synd gå ustraffet; gjorde han det ville han ikke vært rettferdig. Guds dom blir det snakket om hele Bibelen gjennom. Det vil bli et alvorlig og grundig oppgjør med alt vondt – inkludert de som har gjort vonde ting: «Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge jorden øde og utrydde synderne fra den»(Jes 13:9).
Et kjent sted hvor dommen blir beskrevet temmlig treffende er i Matteus 25. Her forteller Jesus om hvordan menneskene vil bli delt i to grupper. De som blir stilt på hans høyre side blir kalt rettferdige, og har evig liv i vente. De på hans venstre side blir derimot kalt forbannet, og blir sendt bort til evig pine i den evige ilden(Matt 25:31-46). Dette forteller oss klart og tydelig at livet på jorden har kun to utanger, og vi skjønner at det er dette Bibelen omtaler som himmel eller helvete.
Rettferdiggjørelse ved tro
Det spørsmål som da umiddelbart melder seg, er dette: Hvordan kan vi unnslippe dommen? Vel, slik det ser ut er jo alle mennesker skyldige til straff overfor Gud(Rom 3:23). Skal Gud være totalt god og totalt rettferdig, må han ta et oppgjør med det som er vondt. Det betyr at alt vi kan vente oss fra Gud er hans straff og vrede, det er det vi har fortjent med det vi har gjort. Det er derimot ikke Guds vilje at folk skal bli dømt til evig straff i helvete.
Vi er, i oss selv, håpløst fortapte syndere. Det er ikke noe vi kan gjøre fra eller til for å unnslippe dommen. Våre gode gjerninger betyr ingenting. Bibelen sier at vår rettferdighet, våre gode gjerninger, er «som et urent klesplagg» i Guds øyne(Jes 64:5). Derfor, dersom vi skal kunne unnslippe dommen, krever det at Gud griper inn selv.
For å kunne frelse oss fra dommen sendte Gud sin sønn Jesus til jorden. Jesus var fullt og helt Gud(Joh 20:28), og samtidig fullt og helt menneske(1 Tim 2:5, Joh 1:1-14). Jesus levde et vanlig menneskelig liv her på jorden, og han ble fristet som oss. Jesus er prøvd i alt, lik oss, men uten synd(Heb 4:15) – men likevel døde Jesus en synders død på korset.
Vi får svaret på hvordan dette henger sammen i Johannesevangeliets første kapittel. Da døperen Johannes fikk se Jesus, utbrøt han: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29) Dette viser til da Israelsfolket var slaver i Egypt. Som straff for at Farao ikke lot folket dra, skulle Gud drepe det eldste barnet i alle hjem i landet. Men israelittene ble bedt om å slakte et lam, og smøre blodet på dørstolpene; da ville Gud gå forbi det hjemmet. Lammets død gjorde at Gud kunne gå forbi.
Det var dette som hendte i Det nye testamenet. Gud straffet Jesus - lammet - istedenfor oss. Jesus bar vår synd og straff, og på grunn av det kan vi gå fri fra dommen. Straffen er allerede sonet, straffen for den synden vi har begått er betalt til fulle(Heb 9:12) – av Jesus.
Romerbrevets fjerde kapittel forteller oss om hvordan Gud rettferdiggjør mennesker. Det at en blir rettferdiggjort vil kort og godt si at en blir gjort rettferdig. Menneskenes største problem er at vi på grunn av synden er urettferdige lovbrytere. Rom 4:1-8 forteller oss at ved troen rettferdiggjør Gud oss, tilgir oss og skjuler våre synder. Dette blir sagt slik i Eferserbrevet 2: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.(Ef 2:8-9)»
Rettferdiggjørelse ved tro – alene
Som det stod i Efeserbrevet, blir vi rettferdiggjort/frelst uten innvirkning fra våre egne gjerninger. Dette er svært viktig å huske på. Galaterbrevet tar opp denne problematikken. Det fantes nemlig noen som lærte det at for å bli frelst måtte man holde moseloven. Dette lærer Bibelen oss at er helt feil.
Et ord som beskriver bra hva tro er, er tillit. Å ha tro til Gud vil si å ha tillit til han; å stole på hans løfter(Salme 62:9, 56:4, 33:21). Men dersom det en stoler på er ens egne gjerninger, stoler en jo ikke på Gud. Dersom det som kommer i sentrum er hva vi gjør selv, og ikke hva Gud har gjort for oss, har vi ikke en rett tro. «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» (Gal 5:4). «Loven virker vrede»(Rom 4:15), og dersom vi holder oss til våre egne gjerninger, uansett hvor gode de måtte være, og baserer vår frelse på dem, da er det vi i virkeligheten gjør å prøve å tilfredsstille Gud med lovgjerninger. Og da vil vi være under Guds vrede. Husk hva Jesus sa i Bergprekenen: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»(Matt 7:22-23) Her var det mennesker som hadde gjort store og gode gjerninger. Men de stolte på at det skulle være godt nok, og i virkeligheten hadde de aldri kjent Jesus.
Frelse – hva er det?
Det er å få sine synder, sine misgjerninger tilgitt og tatt bort. Det er å bli gjort rettferdig av Gud, på grunn av at Jesus levde det livet vi ikke kan leve, og døde den døden vi egentlig skulle dø.
«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»(Jes 53: 5)
Ved troen, tilliten til Guds løfter om at han kan tilgi alle ufortjent og bare av nåde på grunnlag av Jesu offerdød, blir en frelst fra Guds vrede og straff over synd, og kan komme til himmelen.
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»(Rom 5:8)
For mer informasjon om den Bibelske lære, se CARM.ORG
Om du nå har blitt frelst, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med et kristent felleskap i ditt nærmiljø og fortsette å lese Bibelen. Ta gjerne kontakt med oss, så kanskje vi kan hjelpe deg.